Johan Fredrik Eckersberg

Johan Fredrik Eckersberg er en viktig og sentral kunstner. Han er særlig kjent for sine stemningsfulle norske motiver hentet fra høyfjellet, fra skog og daler, isbreer og fjorder, samt en og annen gård og bygning.

Eckersberg fikk sin utdannelse ved Den Kongelige Norske Kunstskole (Tegneskolen i Christiania) under Johannes Flintoe 1843–46 og ved Kunstakademie Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer 1846–48. I Düsseldorf fikk han også korrektur og veiledning av Hans Gude som han hentet mye inspirasjon fra, mens August Cappelen også var en viktig inspirasjonskilde. Fordi Norge ennå ikke hadde et kunstakademi, måtte kunstnere til utlandet for å få sin utdannelse, hovedsakelig til kunstakademiene i Dresden og Düsseldorf.

Motivene fra natur og folkeliv hentet de hovedsakelig på sine studiereiser rundt om i Norge. I 1859 opprettet Eckersberg en malerskole i Lille Grensen i Christiania som han drev frem til sin død i 1870. Den fikk stor innflytelse på norsk kunstliv, og ble drevet videre av Knud Bergslien og Morten Müller.

Johan Fredrik Eckersberg deltok på en rekke kollektivutstillinger i Christiania, Bergen, København, Stockholm, Paris og Wien samt ved verdensutstillingen i London (1862), men fikk aldri separatutstilling mens han levde. Først i 1884, 14 år etter hans død, viste Christiania Kunstforening en separatutstilling, hvilket gjentok seg i Blomqvist kunsthandel i 1925.

Hva gjør Johan Fredrik Eckersberg interessant?

Eckersberg med sin klare, saklige og nøkterne malemåte, med fremheving av streken og med en viss nedtoning av det koloristiske, fremstår motivene hans nærmere virkeligheten og det fotografiske. Johan Fredrik Eckersberg kan derfor på mange måter betraktes som en overgangsfigur mellom romantikken og realismen i norsk kunsthistorie.